Her om dagen opplevde jeg en ting, jeg bare må skrive om! Jeg var en rask tur innom polet, for å kjøpe ett par flasker vin. Ved inngangsdøren sitter den en ung mann på huk, i fillete klær og med en manke som antagelig ikke har sett såpe og vann siden jul. Ikke det at det er noe uvanelig at en av byens “løse fugler” står utenfor der, for å be om en slant..men denne mannen vekket av en eller annen grunn oppmerksomheten min. Mulig det var fordi han faktisk ikke sa ett ord, han bare satt der på huk og kikket forsiktig opp, med bedende øyne. Litt sånn man ser på barn, som nettopp har fått sitt livs skjennepreken.
Når jeg hadde handlet det jeg skulle, hadde jeg funnet frem en femtilapp, som jeg stakk til mannen på vei ut igjen, han takket og bukket så han omtrent fikk skrubbsår i panna der han satt….Og kostet faktisk på seg ett smil, som viste den flotteste perlerad,så jeg tar meg i å tenke at han er relativt ny på gata. I det jeg skulle snu ryggen til å gå, kom det en gammel dame over veien, aner ikke hvor gammel hun kunne være, men hun var bitte lita, og gikk ustøtt selv ved hjelp av rulator. Hun gikk rett bort til denne relativt “slitne” unge mannen, som nok ganske mange finner skremmende, gav han eple, strøk han over kinnet og sa; Du må spise litt også vet du… I det jeg så tårene trille nedover kinnet på mannen, måtte jeg bare sette opp farten, for å unngå å stortute der jeg sto.
Opplevelser som dette får meg til å tenke, på hvor fantastisk heldig jeg er. Samtidig som jeg skammer meg over alle de trivielle tingene jeg kan finne på å klage over. Jeg er ganske så sikker på at mannen utenfor polet, hadde byttet med meg på flekken!
Ernõ Rubik,mannen bak den udødelige Rubiks kube, det mekaniske puslespillet vi alle kjenner fra barndommen. Plastikklossen som gjorde at barn holdt seg i ro i lengere tid, for så å ende i ett raserianfall uten sidestykke, kvinner rev av seg halve manken, mens menn fikk hull i hatten så alt for tidlig, og skyhøyt blodtrykk.
e årets mest “irriterende” gave. Litt på høyden med når tetris kom, man blir hekta, må bare prøve litt til… Jeg arvet ett tetris av en venninne som måtte få det ut av huset, og gjorde noe så dumt som å legge det på badet..snakker om lange toalettbesøk du…. Donerte det etterhvert videre før hemorider ble ett faktum for alle som var innom å måtte gjøre ett nødvendig erend. Sjelden har dokøen på forspiel gått så tregt.![images[2] images[2]](http://kathinka74.files.wordpress.com/2009/07/images2.jpg?w=131&h=51)
![images[5] images[5]](http://kathinka74.files.wordpress.com/2009/07/images5.jpg?w=82&h=56)
![images[4] images[4]](http://kathinka74.files.wordpress.com/2009/07/images4.jpg?w=142&h=92)
![images[3] images[3]](http://kathinka74.files.wordpress.com/2009/07/images31.jpg?w=118&h=142)
gatene. Arangementet startet allerde i 1911, og er så oppsiktsvekkende at selv Ernest Hemingway har skildret løpet i romanen “The sun also rises” (1926).
sommeren er her for fullt, og som så mange andre har jeg for lengst krøpet ned i kjelleren å hentet opp eskene med sommertøy.. Forøverig er jeg egentlig rimelig imponert over å ha båret det ned i utgangspunktet, sånn er det når man har ett gjesterom som stadig tar på seg rollen som bod
i hodet mitt…man går ikke i hvite bukser, så sant man er over størrele 36!!! Slukøret snur jeg meg bort, og sjekker om det finnes elefant størrelse i sort eller mørkeblå…..
Når jeg var liten spurte jeg som unger flest om når og hva som var til middag, og det er der jeg først møtte uttrykket “luftsuppe og venteboller”. Etter man forlot redet og måtte fikse middagen selv, har de fleste stiftet ett nærmere bekjentskap med uttrykket. I perioder levde man nærmest på luftsuppe og venteboller, fordi man regelrett ikke hadde penger til annet. Nå kan vel det være en sannhet med modifikasjoner, for som oftest munner det vel ut i prioriteringer..og mat sto strengt tatt lenger ned på listen enn byturer,klær og andre ting man garantert ikke kunne klare seg uten.
ike “smaker” av typen; en kasse for i underkant av en Flagstad, eller Camilla Collett var det vel som prydet seddelen den gangen! Havregrøt på vann, eller cornfleks rett fra boksen er jeg også rimelig ferdig med.
NÅ skal jeg begynne ett nytt og bedre liv, og må derfor kvitte meg med allt snopet. Jeg er dessverre vokst opp med filosofien, man kaster ikke mat som kan spises..derfor resulterer gjerne min opprydning i at jeg kan søke sommerjobb som søkke, eller luftballong, avhengig av hvilken hylle jeg “rydder” først.![images[3] images[3]](http://kathinka74.files.wordpress.com/2009/05/images32.jpg?w=121&h=116)

Husker jeg gjorde ett helhjertet forsøk i å lyve til moren min i en alder av 15. Hun spurte meg rett ut om jeg hadde drukket alkohol kvelden før, hvor enhver med vettet i behold, ville gjort sitt ytterste for å komme seg unna. Jeg svarte; Nei, hvorfor i alle dager tror du det, og hvor tar du det fra?!?! Mamma fulgte meg regelrett etter øret frem til vindfanget, der de nylagte flisene hadde tørket på halv tolv… Snakk om å snurre film du, og husket svakt lappen som hang på ytterdøren; Gå rundt!! Vel, det var mitt første møte med Peach canei…og det endte med en helvetes kjeft og innestraff, i tillegg til skjeve gulvfliser.
moderne! Når man snakker om været, kan man ikke unngå å komme inn på nrk sin uforglemmelige meteorolog Vidar Teisen. Hans evne til å lese opp værvarselet uten en eneste svingning i tonefallet, kan ikke sies å være annet enn imponerende! Værmeldingene på nrk, blir aldri det samme etter at han gikk av med pensjon i 2001, og etterfulgt av blonde damer med middels hyller, i høyde med Lillehammer.