Mens jeg har fått leve ut litt drømmer, så har jeg verdens beste venner, venner som stiller opp uansett om man sitter hjemme i leiligheten sin og synes livet er kjipt, eller når man sitter veldig langt unna, i ett land preget av en nydelig natur,men null turisme.  Venner som stiller opp som barnevakt,huspasser,bilrepratører,sender post, og kjører igang med alternativ jul og nyttår,sånn at det blir feiret med brask og bram etter noen måneder med kun blod i alkoholomløpet.  Tusen takk!!! Jeg er klar over hvor heldig jeg er som har dere alle i livet mitt

Når jeg hadde handlet det jeg skulle, hadde jeg funnet frem en femtilapp, som jeg stakk til mannen på vei ut igjen, han takket og bukket så han omtrent fikk skrubbsår i panna der han satt….Og kostet faktisk på seg ett smil, som viste den flotteste perlerad,så jeg tar meg i å tenke at han er relativt ny på gata.  I det jeg skulle snu ryggen til å gå, kom det en gammel dame over veien, aner ikke hvor gammel hun kunne være, men hun var bitte lita, og gikk ustøtt selv ved hjelp av rulator. Hun gikk rett bort til denne relativt “slitne” unge mannen, som nok ganske mange finner skremmende, gav han eple, strøk han over kinnet og sa; Du må spise litt også vet du…  I det jeg så tårene trille nedover kinnet på mannen, måtte jeg bare sette opp farten, for å unngå å stortute der jeg sto.

Opplevelser som dette får meg til å tenke, på hvor fantastisk heldig jeg er. Samtidig som jeg skammer meg over alle de trivielle tingene jeg kan finne på å klage over.  Jeg er ganske så sikker på at mannen utenfor polet, hadde byttet med meg på flekken!

Rubiks kube ble oppfunnet i 1974, og lansert internasjonalt i 1980. På to år solgte den over 100 millioner eksemplarer på verdensbasis. Kuben er satt sammen av 6 ulike farger fordelt på 26 små kuber, som alle kan flyttes i forhold til hverandre, med unntak av den midterste kuben på hver side som sitter fast og indikerer hvilken farge siden skal ende opp i. Kuben finnes i fire varianter, fra 2*2*2 cm til 5*5*5 cm, der 3*3*3 er den orginale og mest utbredte.

Selv om interessen dalte på slutten av åtti tallet, holdes det fremdeles verdens- og europamesterskap for alle som ønsker å delta. Man kan melde seg på i kategorier som; -på tid, -i blinde,-med føttene,-med en hånd og på færrest mulige trekk.  Forbeholdt de spesielt intresserte? I min verden er det noe spesielt å sitte med en plastkube mellom føttende, i hvertfall så lenge man har hendene i behold.

“Alle” hadde en slik kube, og jeg husker godt min,det gikk med mange timer med den i hendene og etter mye trening,gikk løsningstiden ned. Det gikk sport i å ta tiden og konkurrere med lillebror, sånn er det vel som oftest med søsken, man må jo statuere hvem som er “best”…..Vet ikke hvor lurt det er å nevne, at jeg var en så dårlig taper at jeg flyttet rundt på ett par klistremerker, sånn at lillebror var dømt til å tape? Flaut men sant, til tross for at vi gikk på barneskolen den gangen.  

Den 15 juli lansere Ernõ Rubik,  Rubiks 360, der kubene er byttet ut med sfærer og små kuler. Denne har til motsettning av kuben, kun ett utgangspunk og en måte å løse den på. 360 består av tre sfærer, en yttersfære en roterbar mellosfære og en fast innersfære hvor det befinner seg seks fargede kuler. Yttersfæren har seks små kammer med tilsvarende farger som kulene, målet er å forflytte kulene via mellomsfæren som man kan rotere,men som kun har to hull og ut i yttersfæren og kammerene. En test person har vistnok brukt fem timer på å få en av de seks kulene på rett plass..snakker vi utholdenhetstest på det sterkeste? Man kan bare håpe at leketøyet er laget i ett robust materiale, for den kommer garantert til å gå veggimellom til tider, sånn når ørene har skiftet farge og svetten renner av ren aggresjon.

Dette må jo være årets mest “irriterende” gave. Litt på høyden med når tetris kom, man blir hekta, må bare prøve litt til… Jeg arvet ett tetris av en venninne som måtte få det ut av huset, og gjorde noe så dumt som å legge det på badet..snakker om lange toalettbesøk du…. Donerte det etterhvert videre før hemorider ble ett faktum for alle som var innom å måtte gjøre ett nødvendig erend. Sjelden har dokøen på forspiel gått så tregt.

Jeg har i hvertfall funnet årets julegave, og man skal faktisk ikke se bort ifra at jeg må annskaffe meg ett eksemplar selv, så får man bare håper pumpa holder

ps. Har nå letet villt etter min Rubiks kube, uten hell, den har nok gått tapt i en av de alt for mange flyttingene oppigjennom årene, tror jammen meg jeg må ønske meg en ny!!!

Bunõl er en liten fredelig, spansk landsby, med beliggenhet ca 40km nord for Valencia. Byen har rundt 9.000 innbyggere, og holder hvert år en ukeslang matfestival i slutten av august. I fjor kom det ca 40.000 tilreisende fra hele verden ,for å få med seg festivalens høydepunkt, den verdensberømte La Tomatina (tomatkrigen).

Selve matfestivalen holdes til ære for byens skytsengel Luise Bertràn og jomfru maria, og har en lang historisk tradisjon.

I løpet av festuken arrangeres det opptog,dans,fyrverkeri og natten før selve krigen er det konkurranse om å lage valencia-regionens beste variant av  paella. Tomatkrigen ble en del av festivalen den siste onsdagen i august i 1945. Det sies at det startet som følge av opprørske ungdommer, som føk i tottene på hverandre. Noen av de innvolverte fikk tak i tomatene til en lokal grønnsaksselger, og begynnte å kaste de på hverandre. Opptøyene ble stoppet av politiet, men året etter kom de samme ungdommene tilbake, denne gangen med lommene fulle av tomater, for å ta opp “krigen” fra året før. Flere ganger ble festivalen forbudt, men innbyggerene holdt tradisjonen ved like, til tross for fengselsbesøk. Etter mang en protest og lovbrudd, ble La Tomatina offisielt godkjent i 1957.

Den spanske diktatoren Francisco Franco forbød senere  festivalen da den ikke hadde noe med religion å gjøre, men på 1970 tallet kom den tilbake, og har økt i populæritet år etter år siden den gangen.

Krigen starter om morgenen på Plaza del Pueblo, der en rekke deltagere skal konkurrere om å klatre opp en såpesmurt stolpe for å kapre skinken som ligger på toppen. Stolpen er omkring fem meter høy, når du toppen er skinken din. Da dette hinderet ofte tar tid å forsere,og deltakere blir utolmodige, gjør man seg sjelden ferdig med den konkurransen før man blåser igang selve moroa. Verdens største tomatkrig er i gang når vannkanonene skrus på og det er alle mot alle. Krigen foregår nøyaktig i 60 minutter, da settes vannkanonen på igjen gatene spyles rene, og deltakerne  trasker ned til elven for å vaske seg. Over 100 tonn overmodene tomater går med til amunisjon.

Krigsregler:

*Ikke medbring flasker eller andre former for objekter som kan føre til skader.

*Ikke dytte,trekke i klær, eller kaste klær.

*Kun overmodne tomater,som skvises før de kastes er lovelig amunisjon.

*Være forsiktig

* Når vannkanonene skrus på for andre gang, slutt å kaste.

Nyttige tips:

* Ha på hele sko, ikke slippers.

*Ikke ta på deg tøy du har planer om å bruke igjen.

*Dykke maske anbefales, da tomatsaft irriterer øynene.

*Ha det gøy, det er ikke hver dag man har muligheten til å gjøre noe så irrasjonelt, som å kaste tomater på alle som rører seg.

* Skal du ta bilder, ta med undervannskamera.

*Aldri, som i ALDRI klatre opp på gjerder, vindusposter,vegger eller lignende for å se bedre-om du ikke vil være den ultimate blinken for 40.000 krigere.

Kan dette være ett reisetips for de som synes oksene i Pamplona kan bli litt vel mye? Kreativ bryllupsreise, eller kjæresteferie om man har en partner som er litt leken. Jeg har i hvertfall veldig lyst til å oppleve dette en gang, vi snakker om å bade i verdens største tomatino

San Fermin-festivalen feires hvert år i den nord-spanske byen Pamplona, som er hovedstaden i den spanske autonome region Navarra. Byen har 196 836 innbyggere (2007). Den ble grunnlagt i år 75 f.Kr. av Pompeius den store under navnet Pompaelo.
San Fermin-festivalen er nok bedre kjent under okseløpet i pamplona. Tradisjonen sier at folk skal kaste sangeria på hverandre for å markere starten på den ni dager lange festivalen hvor menn løper foran okser. Hver morgen kl 0800,slippes oksene løs, for å jage folkemassen, bestående av menn kledd i hvite klær med rødt tilbehør, gjennom de trange gatene. Arangementet startet allerde i 1911, og er så oppsiktsvekkende at selv Ernest Hemingway har skildret løpet i romanen “The sun also rises” (1926).

En slik form for “manndomsprøve” går sjelden helt smertefritt, siden starten i 1911 og frem til 2007 har 14 mennesker mistet livet, i 2008 ble 89 personer skadet i først løp.

7 juli startet festivalen for 2009, ca 2000 menn fra hele verden, skal “leke” seg med 6 voksne og 6 unge okser i totalt 8 løp de neste dagene.

Kan dette være ett reisetips for neste år, eller muligens en passende gave til gubben din, om du synes han har litt dårlig kondis?

Det å åpne sånne esker er nesten litt julaften,man vet det er noe der, men husker ikke helt hva. Så etter ett kjapt dykk kunne jeg konstantere fornøyd at det var både det ene og andre å velge i, etter å ha klart det utrolige i fjor..gått på shopping..

Dog ble gleden kortvarig, for etter en kjapp prøverunde innså jeg med frykt og irritasjon at jeg brått hadde fått en stor mengde nye leggvarmere…Joda, leggvarmere er vel ikke helt ut enda, og på åtti tallet var det jo usedvanelig hot…men det er liksom ikke like stas når capri buksene fra i fjor, gjør ett bråstopp i knehøyde, regelrett fordi det ikke er mulig å få dem lengere…

Jeg er fullstendig klar over at for mange er dette den ultimate sjanse til å unne seg noe nytt, og fylle opp skapene med siste skrik og årets farger…jeg ser det nok ikke helt på den måten.. når en ikke er den store shoppoholikeren i utgangspunktet, så kan jeg skrive under på at ting blir ikke videre bedre av at du MÅ handle nye klær. I hvertfall ikke som følge av at de du har, faktsik har krympet i løpet av vinteren… Minn meg på at jeg ikke bærer sommertøyet ned i kjelleren til høsten

Siden jeg tenker på mine medmennesker,så er ikke det å sverte ræva og gå naken noe alternativ, der for bestemmer jeg meg for å prøve å gjøre en innsats på handlefronten. Tar en tapper runde på ett av de større kjøpesenterene, og tenker for meg selv, at her har jeg i det minste det meste samlet under ett tak… og håper det bidrar til at jeg ikke går lei før jeg kommer meg inn i første butikken…  Desperat trekker jeg pusten dypt, og tar sats inn i første klesbutikk. Målrettet bort til ett stativ fylt med capri bukser, og ser kjapt på alle de skrikende fargene som er “hot” i år…tror ikke det er det rette for meg gitt, er mer nøytral eller kjedelig om du vil.

Nå skal det sies at gradestokken krøp forbi 32 varme, og man trekker automatisk mot de lyse fargene, i det jeg står å titter på en hvit capri, synger Opra sin uttalelse fra midten av 90 tallet, som sirener i hodet mitt…man går ikke i hvite bukser, så sant man er over størrele 36!!! Slukøret snur jeg meg bort, og sjekker om det finnes elefant størrelse i sort eller mørkeblå…..

Er det flere enn meg som reflekterer over hvor usannsynelig dyrt det er med sommertøy?  Vel nå er det ingen hemmelighet at jeg er langt over middels glad i god mat, og det budsjettet er nok rimelig høyt…Så hvis man tar en kjapp titt på kontoutskriftene fra september i fjor, den måneden jeg sist brukte sommertøyet, som antagelig har krympet som følge av å ha bli puttet i esker og båret ned i kjelleren,og regner sammen hva jeg har brukt på mat frem til…ja la oss si pinsen da, for det var vel da finværet tittet frem for første gang.. Vel resultatet er vel være en relativt god sum vil jeg tro..i tillegg kan man ta utgiftene man har på gymnastikken, som faktisk har vært brukt, til tross for at det ikke virker sånn her jeg står med åndenød etter å ha testet en singlet..som garantert har krympet, i tillegg til å ha mistet all form for stretch..

Sommertøy koster som følger: summen av det nye tøyet du har handlet + matutgiftene for de siste 8 måndene som faktisk har sørget for at du trenger de nye klærene og treningsutgiftene, fordi du til tross for trening, fremdeles ikke passer i det du allerede har… Hjelpes er det rart man blir oppgitt, og de nye buksene? med den total prisen, skulle en  jammen tro de var laget av gull !!

Det er lenge siden jeg har levd på luftsuppe og venteboller, men jeg har da hatt mine perioder, der midlene er små, og er fremdeles “lei” av spagetti med gormè krydder (ketchup), eller nudler med ulike “smaker” av typen; en kasse for i underkant av en Flagstad, eller Camilla Collett var det vel som prydet seddelen den gangen! Havregrøt på vann, eller cornfleks rett fra boksen er jeg også rimelig ferdig med.

Etter å ha tråkket inn tretti årene og kvalifiserer til voksen ( i hvertfall aldersmessig) prioriterer man anderledes, kjøleskapet har faktisk mat i seg, det er ikke bare alkohol og ketchup og ett par andre gjenglemte ting man ikke lenger er i stand til å identifisere. Vel det hender fremdeles at noe inni der omtrent spaserer ut på egne ben, men som regel har det fått hjelp før formeringen starter for fullt.  Litt værre er det med tørrvarene, de varer jo som regel “evig” men innimellom trenger man å rydde opp litt der også. Spesielt de gangene jeg finner ut at NÅ skal jeg begynne ett nytt og bedre liv, og må derfor kvitte meg med allt snopet. Jeg er dessverre vokst opp med filosofien, man kaster ikke mat som kan spises..derfor resulterer gjerne min opprydning i at jeg kan søke sommerjobb som søkke, eller luftballong, avhengig av hvilken hylle jeg “rydder” først.

Nå er jeg så heldig at jeg synes mat er moro Det florerer med spennede råvarer fra inn og utland og ved hjelp av fantasien, kokebøker og god tid kan man trylle frem de lekreste retter uten å være kokk av yrke. Problemet er at det er like kjedelig å lage mat bare til seg selv, som det er moro og lage mat til andre. Med en hektisk hverdag, der døgnet i utgangspunktet har for få timer, har man hverken tid eller krefter til å stå over kjelene i timesvis for en enkel porsjon. 

Så derfor det evige spørsmålet; Hva skal man ha til middag? Jeg lurer på hvor mange timer i løpet av en måned som går med til å fundere over det, og hvor mye tid som går med til apatisk stirring i butikkhyllene?!?! Jada man har Fjordland og Toro, samt andre porsjons middager man bare kan varme i micro ovnen, og mange av dem er prøvd ut,men strengt tatt…de smaker ikke overdrevet godt, noen er helt greie, ikke videre spennende og definitivt ganske dyre . Jeg ser på dem som en nødløsning, når man virkelig ikke orker å anstrenge seg noe, eller som matpakke på senvaktene sånn at man får i seg noe varm mat. 

Det mulig jeg er vanskelig, men jeg synes det er kjedelig å spise samme middag flere dager på rad, noe som er vrient å unngå, da de fleste oppskrifter er beregnet på 4 personer. I tillegg kommer jo råvarene i ett relativt romselig kvanta, sånn at man sliter med å bruke de opp, innen utløpsdato. Selvfølgelig kan man fryse ned en del, og jada jeg fryser ned rester i passe porsjoner. Problemet er bare å ta ting opp av fryser igjen da! Her om dagen tok jeg en kikk innerst i fryseren, der fant jeg en pose med kyllingfilet, som faktisk gikk ut på dato i mars 2008…tror faktisk den var med på flyttelasset for tre år siden…skammer seg!! Så nå er oppgaven å “rydde” fryseren

Så dere skjønner trenger jeg noen gode råd: Jeg ønsker meg oppskrifter på sunn og god middags mat til en person, som ikke tar for lang tid å lage, og gode tips om hvordan man planlegger ukes handling.

Sannhetens øyeblikk, er ett norsk gameshow på tv norge, der man svarer på pikante spørsmål ved hjelp av løgndetektor. Jeg kan virkelig ikke forstå hvordan folk er villige til å utsette seg for det der, til tross for at man kan få med seg noen kroner ut om man svarer ærlig på alle spørsmål.

 Alle har garantert ett eller flere skjellett i skapet, bagasje i sekken eller hemmeligheter av ulik grad som man strengt tatt ikke ønsker å dele med andre. Jeg er av den oppfattelsen at en del av disse tingene, faktisk bør forbli der de er. Det er strengt tatt ikke alle ting man trenger å publisere og dele med fellesskapet.

 Nå er nok jeg en skrekkelig dårlig løyner, selvfølgelig har jeg dratt en og annen hvit en, med ulikt hell får en vel si. De som kjenner meg godt, ser kjapt at jeg ikke snakker helt sant, eller prøver å fortrenge sannheten, dette gjelder også over telefonen, for uansett hvor mye jeg forsøker, endrer tydeligvis stemmen seg,  så har vel i grunn gitt opp å prøve, og innrømmer heller flaut eventuelle tabber, uten større protester :) 

Husker jeg gjorde ett helhjertet forsøk i å lyve til moren min i en alder av 15. Hun spurte meg rett ut om jeg hadde drukket alkohol kvelden før, hvor enhver med vettet i behold, ville gjort sitt ytterste for å komme seg unna. Jeg svarte; Nei, hvorfor i alle dager tror du det, og hvor tar du det fra?!?!  Mamma fulgte meg regelrett etter øret frem til vindfanget, der de nylagte flisene hadde tørket på halv tolv… Snakk om å snurre film du, og husket svakt lappen som hang på ytterdøren; Gå rundt!!  Vel, det var mitt første møte med Peach canei…og det endte med en helvetes kjeft og innestraff, i tillegg til skjeve gulvfliser.

Funderer litt på hvilke runder deltakerene har med sine nærmeste etter det showet der. Jeg nekter å tro at alle disse tingene som kommer frem i løpet av en kveld, får ligge i brakk etter hjemkomst. Er lykkelig for at det ikke er jeg som har sittet på national tv og innrømmet mine største hemmligheter.  For uansett hvordan du snur og vender på det, hemmeligheter har vi alle sammen.  Herremin jeg synes jeg ser den faren, som ikke spør ut datteren sin, etter at hun har innrømmet sex med faren til en venn. Eller den samboeren som aldri kommer til å spørre om “hva mente du med at du ikke stoler på meg?”. Kommer livet til å forbli det samme etter innrømmelse av utroskap, fantasier og underslåtte penger?

Lurer på om de pengene du eventuellt vinner, virkelig er  verdt det?

For mange er søndager ukens beste dag, den dagen de kan gjøre hyggelig ting med familien,holde søndagsmiddag eller kose seg med kjæresten. Det er rett og slett rom for kvalitetstid med de du har rundt deg.  Søndager er den dagen man skal krype oppi soffan og se elendig film, dagen da hundrevis av lykkelige par rusler søndagstur hånd i hånd, man bestiller take away, for å slippe oppvasken, eller krangelen om hvem sin tur det er, til å tilbringe tid over grytene.

Men når du er så heldig å slippe sånnt som familiemiddager og soffakos, kan fri søndager bli skikklig lange å kjedelige. Spesielt om man har vært en tur ute på byen kvelden i forveien, for da har visst kroppen min funnet ut at den skal leke A-menneske, og hva pokker gjør man før 0900  på en søndag? Ikke er det noen butikker åpne, treningssenteret er fremdeles stengt, man kan nesten ikke dra frem støvsugeren, eller ringe venninner og jeg har ikke noe behov for å finne frem søndagsklærne og gjøre meg klar til kirketid! Og ikke nok med det, det er jo ikke en dritt på boksen engang,burde muligens vurdere en filmkanal eller ti?

Den ultimate søndagen er nok veldig individuell, noen ser frem til å ligge rett ut på soffan, andre vil ut og opp i trærne. For meg er en perfekt søndag, når jeg kan slappe av samtidig som jeg for utrettet noe. Det kan være alt fra en treningsøkt til cafè besøk eller en innsats i hjemmet. Men for all del, det er jammen meg lov å være skikkelig lat en gang i bland

 Det er vel bare å innrømme det!! Jeg ønsker meg en søndagskjæreste…en å krype inn i armkroken til, som jeg kan skjemme bort litt, en jeg kan le med eller av om det skulle passe seg sånn. En vakker dag kan kanskje søndagene blir litt mer moro for meg også?